Ja til positiv maskulinitet
Gutter og menn topper en rekke negative statistikker. Frafall på skolen, de dør oftere i ulykker, er mer avhengige av sosialhjelp og er i overtall når det kommer til selvmord. Tre av fire unge som tar livet sitt er gutter. Kan noe av dette skyldes at mange gutter mangler mannlige rollemodeller og sparringpartnere i hele oppveksten sin?
Positiv maskulinitet er et stikkord. På grunn av en utdatert barnelov har 46.000 barn i Norge lite eller ingen kontakt med pappaen sin, og spesielt gutter er sårbare når de vokser opp med et distansert forhold til faren.
Nå venter vi utålmodig på en ny barnelov som skal sikre barns rettigheter til å få like mye tid med begge foreldre etter samlivsbrudd. Det vil forhåpentligvis gjøre det bedre for mange gutter – og jenter – fremover, men det er ikke nok.
Å bli hørt og sett som gutt burde vært en selvfølge, men i stedet blir gutter ofte nedsnakket – og tar de kontakt med hjelpeapparatet er det gjerne svært få menn der.
Vi har en utfordring med å løse problemene som særlig påvirker gutter og menn. Henger det sammen med at vi lett lager en konflikt mellom kvinners rettigheter på den ene siden og menns problemer på den andre siden?
Maskulinitet og kjønnsulikhet
Når vi snakker om kjønnsulikhet, er det ofte lett å peke på mannsdominansen i samfunnseliten. De høytlønnede direktørene, de innflytelsesrike politikerne, de glitrende stjernene innen kultur og sport – mange av dem er menn. Men for hver mann på toppen er det langt flere som kjemper i bunnen.
Den betydelige andelen av gutter og menn som befinner seg i motsatt ende av skalaen – de som står overfor arbeidsledighet, mental helseproblematikk og sosial isolasjon – blir ofte oversett i diskusjoner om kjønnsroller.
Vi må komme oss ut av denne hengemyra.
Vi må anerkjenne de positive sidene ved mannsrollen og maskulinitet. Det er dessverre slik til at mannsrollen gjerne fremstilles som utelukkende negativ. Giftig maskulinitet og en mannsrolle i krise er vanlig tematikk, mens de positive sidene ved mannsrollen sjelden får fokus.
Det er ikke slik at andre får det kjipt selv om gutter får det bedre.
I dag er det betydelige kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter på alle nivåer i utdanningssystemet. Det må vi gjøre noe med.
Forskjellene mellom gutter og jenter starter allerede i barnehagen, og vi ser forskjeller i språkutvikling, karakterer, behov fo
r spesialundervisning, gjennomføring i videregående og antallet som tar høyere utdanning. Det er svært bekymringsfullt, og guttas problemer er samfunnets problemer.
Det er viktig at tiltak vi setter inn i skolen skal gjøre guttene bedre, de skal ikke gjøre jentene dårligere. De beste tiltakene er tiltak som løfter alle i skolen. Noe kan vi selvsagt gjøre på den enkelte skole allerede, men det må større systemendringer til for å få denne skuta på rett kjøl.
Utsatt skolestart
Det er ikke nytt at gutter og jenter gjør det ulikt i skolen, men konsekvensen av å ikke lykkes i skolen blir stadig større. Arbeidslivet krever mer formell kompetanse, og veien til utenforskap er kort hvis man ikke mestrer skolen. Derfor er det viktig å gjøre mer for å løfte alle til å lykkes bedre i skolen, men særlig finne bedre måter å løfte gutta i skolen.
Tall fra de internasjonale leserundersøkelsene, PRILS, viser at barn født i årets to siste måneder scorer signifikant dårligere på leserundersøkelsen enn barn født tidlig på året. Det er spesielt gutter som er født sent på året som strever med lesing. Og tall fra Nav viser at barn født sent på året har større risiko for å få en ADHD-diagnose.
Er det fordi de er urolige og ikke er klare for skolen?
Når barn ikke er modne for skolen, får de naturligvis mindre utbytte av å være der.
I Danmark er det vanlig å vurdere barnets modenhet før skolestart. Der får omtrent 50 prosent av guttene og 30 prosent av jentene født i oktober, november og desember utsatt skolestarten med ett år. I dagens Norge er det godt under to prosent av et årskull som får fremskutt eller utsatt skolestart. Her er det store muligheter for landets kommuner å gjøre en positiv forskjell i mange unges liv.
Noen barn har rett og slett godt av et år til i barnehagen, men dette er ikke vanlig i dag.
Et annet konkret forslag for eldre ungdommer å starte et forsøksprosjekt der man gjør videregående utdanning til enkelte praktiske yrker mindre teoritunge.
På den måten kan flere komme gjennom disse viktige åra på en god måte, og bli en viktig ressurs for samfunnet.
Av: Gaute Grøtta Grav.
Teksten stod på trykk første gang i Nettavisen.
